Dræggens Buekorps lover
Siste gang revidert 1992
§ 1
Korpsets navn er Dræggens Buekorps og har til formål å samle gutter som interesserer se for korpset i godt kameratskap og øve dem i eksersis og bueskyting, samt idrett.
§ 2
Korpsets farger er rødt og hvitt, dets våpen og merke er en bue, 3 piler med kogger, samt en kårde. Dertil mottoet ”Enighet gjør sterk”
§ 3
Korpset inndeles i 2 kompanier, hvert på 2. Pelotonger. Chefen sørger for at alle pelotonger blir omtrent like store. Hvert kompani kommanderes av en Kompanisjef, hver pelotong av en løyntnant, tamburene av tamburmajoren og fanevakten av fanebæreren.
§ 4
Korpsets medlemmer er offiserer og menige. Offiserene er følgende og har rang som det nevnes: Chef, 1. Kompanisjef (som også er 1. løyntnant), 2. Kompanisjef (som også er 3. løyntnant), Fanebærer, 2. løyntnant, 4. Løyntnant, Adjutant, Tamburmajor, 1. faneoffiser, 2. faneoffiser, 3. faneoffiser, 4. faneoffiser, 5. Faneoffiser. Korpsets menige er jægre og tamburer.
KORPSETS STYRELSE
§ 5
Korpsets styrelse består av et råd, som dannes av offiserer, samt de 4 troppsjefer, - en fra hver pelotong, samt 1. Slager fra tamburene. (En eldre dræggegutt kan etter rådets bestemmelse være medlem av Rådet). Om høsten har halvtroppsjefene adgang til å sitte i Rådet, dog uten stemmerett. Men de fungerer som varamenn med naturig opprykking i følgende tilfeller: når et medlem av rådet er ekskludert, skiftlig utmeldt, i det militære, stipendiater o.l. Formann er Chefen.
§ 6
Rådet er korpsets lovgivende, bevilgende og øverst dømmende myndighet. Rådets forhandlinger er strengt konfidensielle. I Rådet avgjøres med simpelt stemmeflertall alle saker, hvorom intet annet bestemmer. I tilfelle stemmelikhet gjør Chefens stemme utslaget. – Forfallstemmegivning tillates ikke.
§ 7
Ethvert medlem av korpset har rett til å innlevere forslag som så behandles av Rådet. Hvert Rådsmedlem er pliktig til å bøye seg for hva majoriteten bestemmer, dog kan enhver gi sin mening til kjenne u den dertil innrettede bemerkningsprotokoll. Ingen lov er gyldig uten det samlede råds underskift.
§ 8 En sak som er vedtatt av et råd kan ikke omgjøres av det samme råd, med mindre 2/3 av Rådet er for en omgjørelse.
§ 9
Chefen sammenkaller Rådet, hvis det behøves, etter hver gangs eksersis; han kan dog sammenkalle det til en hvilken som helst annen tid. Rådet er ikke beslutningsdyktig uten minst 9 medlemmer er til stede. De av Rådet vedtatte lovforslag skal oppleses for korpset. – Ethvert rådsmedlem kan ved henvendelse til Chefen forlange råd sammenkalt, og likeså forlange et rådsmøte eller en sak ugyldig dersom han ikke er innkalt til et møte som ikke er i forbindelse med en eksersisdag.
§ 10
På første sammenkalte råd etter nytt valg velger Rådet innen sin midte følgende tilitsmenn: En sektretær, en rådsreferent, en korpsreferent, en kasserer, en redaktør til blader (eventuelt en medhjelper), en annonsesjef og bladkasserer, en idrettsjef, et hyttestyre bestående av en hyttesjef og 2 hyttestyremedlemmer, hussjef, to revisorer, som reviderer kassene, en materialforvalter med eventuelle assistenter og en teltsjef.
Revisjon av kassen skal skje ved hver sesongs slutt (like før nytt valg). Årsregnskapene skal forelegges Rådet til godkjennelse.
§ 11
Offiserenes forseelser, samt saker angående de menige, så som ulydighet mot overordnede, brudd på lovene eller usømmelig oppførsel under eller utenfor øvelsene dømmes av rådet.
§ 12
Følgene saker dømmes av Rådet:
a) - Eksklusjon av et medlem kan ikke skje med mindre 2/3 av Rådet er for en eksklusjon.
b) - Et medlem av Rådet kan ikke være stemmeberettiget dersom en sak angår ham, hvor det er på tale med straff (bot, fratakelse av utmerkelser o.l.), samt søknader om fritagelse fra korpsets eksersisdager
1) - En offiser som unnlater å møte til en tilsagt eksersisdag uten gyldig grunn, eler møte i ufullstendig uniform.
2) - Rådsmedlemmer som møter etter den tilsagte tid uten grunn.
3) - Rådsmedlemmer som støter Rådet ved sin oppførsel, eller forlater dette uten Chefens tillatelse.
4) - Rådsmedlemmer som unnlater å møte på råd uten gyldig grunn.
5) - Rådsmedlemmer som ikke bøyer seg for hva majoriteten bestemmer.
VALG
§ 13
Valget på samtlige offiserer unntagen adjutant, som velges av Chefen, og tamburen ig faneoffiserer, som velges av det nye syvmannsråd, foregår hvert år den 3. Lørdag i januar måned med alminnelig stemmegivning og simpelt stemmeflertall av de fremmøtte Dræggegutter som skal delta i årets øvelser og som var med året forut.
Rådet kan ved simpelt stemmeflertall flytte valgdagen til en mer passende dato, dersom det ikke er mulig å avholde valget på denne dag.
§ 14
Øverste tilstedeværende offiser fra forrige år som ikke stiller seg til valg, leder hele valget.
§ 15
Hvis været på valgdagen er uheldig for avholdelse av valg, kan de fremmøtte rådsmedlemmer med simpelt flertall utsette valget til en annen dag som rådet finner passende.
§ 16
På første eksersisdag velger offiserene 4 av de beste jægre til troppsjefer og 4 til halvtroppsjefer i de forskjellige pelotonger, samt 1. Og 2. Slager.
§ 17
Valget skal foregår ved skriftlig stemmeopptaking av 4 personer, hvorav 2 tar omm stemmene og de andre kontrollerer. Stemmeopptakerne skal arbeide helt uavhenngig av hverandre, og resultatet av stemmegivningen skal sammenlignes.
Hvis de to opptagelser er uoverensstemmende, skal valget få om igjen. I tilfelle stemmelikhet skal valget gå om igjen mellom de kvalifiserte. Dersom mer en 2 – to personer stiller til valg som Chef, må den ene få minst 50 % av stemmene for å bli valgt. Hvis ikke må der omvalg til mellom de 2 chefskandidatene som oppnådde flest stemmer ved 1. Avstemming.
§ 18
Kun medlemmer som er tildelt korpsets Våpenorden kan stille til Chef. Ingen kan stille seg til valg som ikke var med året forut. Unntagelse herfra kan skje hvis Rådet finner det nødvendig. I så fall kreves 2/3 flertall. Har en vært borte fra korpset et år grunnet militærtjeneste o.l. kan han sende skriftlig søknad til rådet innen desember måneds utgang. I så fall kreves kun simpelt flertall.
§ 19
Rådet har lov til å nekte enhver som ikke har vist korpset skyldig interesse eller hvis forhold til korpset ikke har vært mønstergyldig (herunder agitasjon, for eller imot korpsets medlemmer som vil stille seg til valg), å stille seg til valg.
§ 20
Fratrer en offiser sin stilling velger Rådet en ny i hans sted.
§ 21
Ingen som er fylt 22 år kan være medlem av korpset. Aldersgrensen er pr. 1. Mars angjeldende år.
OFFISERENES OG DE MENINGES PLIKTER
§ 22
Chefen er korpsets øverste befalende og har høyeste myndighet i alle kommandosaker. I alle andre saker er Rådets høyeste myndighet. Chefen påser at lovene blir overholdt og har rett til å skaffe de meniges mindre forseelser enten med irettesettelse, mulkt, eller bortvisning fra korpset en enkelt eksersisdag. Han er dog overfor rådet ansvarlig for sine handliger
§ 23
Chefen er forpliktet til å holde Rådet a’ jour med korpset stilling og føre øverst kontroll med korpsets eiendeler. Han plikter å føre bok med fortegnelse over korpsete eiendeler og hvor de befinner seg. Han påser at offiserene oppfyller sine plikter og påtaler forsømmelser i stillings medfører.
Chefen står offisielt ansvarlig for korpsets handlinger.
§ 24
Chefen skriver korpsets historie og fører rulleboken for det år han er Chef. Historien innleveres senest neste års stiftelsesdag til arkivaren i underskrevet stand. De øvrige bøker og papirer overleveres arkivaren snarest mulig.
Er Chefen fraværende eller uttrådt, inntar nestkommanderende hans plass, hvis ikke Rådet annet bestemmer.
§ 25
Hvert års ”Chefshistorie” skal igjennonleses av 3 – tre – av Rådets oppnevnte representanter, som så avgir en erklæring om historiens riktighet og objektivitet.
§ 26
Løytnantene fører til nærmere oppsyn med jægrene under øvelsene og skal føre nøyaktige pelotongsbøker med oppgave over fravær etc. og skal innlevere sin pelotongsbok til Chefen, når denne måtte ønske det.
§ 27
Tamburmajoren sørger for å oppbevare korpsets trommer og påser at disse behandles ordentlig, og besørger dem istandsatt med Chefens samtykke.
§ 28
For øvrig er enhver offiser forpliktet til å utføre det arbeid som stillings medfør bestemmes av Rådet.
§ 29
Enhver mening er plikting til å hilse på korpsets offiserer samt offiserer fra noen av de andre lørdagskorps. Offiserene plikter å hilse på sine overordnede.
§ 30
Korpsets medlemmer skal over alt vise mønsterverdig oppførsel i korpsets uniform og underordne seg de bestemmelser som Rådet finner nødvendig for å opprettholde orden og disiplin.
§ 31
Menige som er forhindret fra å møte, skal første gang de møter igjen angi grunn for sitt fravær.
§ 32
Den som ikke har betalt kontingenten for året, kan ikke få utdelt hederstegn på landturen. Han kan heller ikke stille seg til valg året etter.
KORPSETS ØVELSER
§ 33
Hvis omstendighetene tillater det, skal det ekserseres hver lørdag i mars, april og mai, dog kan rådet sammenkalle korpset på hvilken som helst annen dag og årstid.
Ved oppsettelse av terminliste ved sesongen begynnelse avsettes et par søndager til utmarsj med bueskyting og batalje.
§ 34
Årets ordinære øvelser opphører i slutten av mai eller i begynnelse av juni, med landtur og avmønstring i Dræggen.
§ 35
På landturen utdeles hederstegnene samt de premier som idrettsstatuttene bestemmer.
§ 36
Det skytes med bue for jægre to ganger i sesongen.
En gang 10 skudd som gjelder bueskyttermedaljen og 5 skudd på Bergenhus som gjelder til pokal i bueskyting og 60 m løp. Disse 15 skudd gjelder så til pokal for beste jægre i bueskyting.
Offiserene skyter 10 skudd med rifle om rifleskyttermedaljen.
KORPSETS UTMERKELSER
§ 37
Korpsets høyeste utmerkelse er Våbenorden, som tildeles de jægre eller tamburer som gjennom årenes løp har vist god eksersis og disiplin, og som tidligere er tildelt 3 hederlige.
§ 38
Utdelingen av Våbenorden bestemmes av Ordensrådet, hvis medlemmer utgjør alle i Rådet sittende ordensriddere. For utnevnelse til ordensridder kreves dog 2/3 flertall.
§ 39
Orden kan også tildeles offiserer som ved arbeid og oppofrelse i korpsets tjeneste særlig har gjort seg fortjent til det.
§ 40
Hederlig omtale tildeles de medlemmer som har utmerket seg særlig, men ikke har vært lenge nok i korpset til å få orden. Hederlig ros får de yngste jægre som har gjort seg flid.
§ 41
Utdeling av hederlig omtale og ros bestemmes av løytnantene og tamburmajoren. I tvilstilfelle avgjør rådet det med simpelt flertall. Fratakelse av utmerkelse kan ikke skje, med mindre 2/3 av rådet er for fratakelse.
ANDRE BESTEMMELSER
§ 42
Enhver som ønsker å opptas i Dræggens Buekorps må henvende seg til en av offiserene, som avgjør om vedkommende kan opptas. I regelen kan ingen under 9 år opptas i korpset. Men Chefen kan gi tillatelse for en som er under 9 år å begynne dersom han viser seg å være egnet.
§ 43
For hver sesong betaler jægrene og tamburene den kontingent som rådet bestemmer. Rådsmedlemmene betaler den av Rådet fastsatte årlige kontingent.
§ 44
Går en Dræggegutt inn i et anner guttekorps, der være lørdag- eller søndagskorps, vister vedkommende samtlige av sine hederstegn og premier.
§ 45
Enhver skal ved sin opptagelse i korpset anskaffe seg et eksemplar av lovene og gjøre seg bekjent med disses innhold. Likeledes bør han bære korpsets merke.
§ 46
Beskadigelse av korpsets eiendeler utenfor øvelsene, eller hensynsløs behandling av disse i korpsets tjeneste, blir å erstatte av ødeleggeren. Enhver som låner korpsets eiendeler er til enhver tid forpliktet til å holde dem i god stand.
§ 47
Korpsets Stiftelsesdag er 13. Mai og skal hvis det er mulig høytideligholdes denne dag.
§ 48
Korpsets gamle faner benyttes kun ved hvert års Stiftelsesdag, dersom rådet intet annet bestemmer.
FORANDRING AV LOVENE
§ 49
Forandring av disse lover må for å bli gjeldende lov være vedtatt med 2/3 flertall, og de vedtatte forandringer trer først i kraft når neste års råd er valgt.
Dog kan Rådet med 4/5 flertall forandre lovene således at disse blir gjeldene for det år vedkommende råd er valgt.
Lovforslag som allerede har vært behandlet av Rådet kan ikke senere bli behandlet på ny av de samme Rådet.
Vedtatt 24. Mars 1856, Endret 28. September 1856, 1862, 1866, 1870, 1872, 1882, 1904, 1907, 1920, 1931, 1932, 1934, 1936, 1948, 1949, 1960, 1962, 1968, 1977, 1982, 1990 og revidert og ajourført 18. januar 1992.
